Finland gjennomgår en betydelig revurdering av skattepolitikken. Regjeringen har foreslått endringer i autovero (norsk: kjøretøyavgift), holdt fast ved varainsiirtovero (norsk: dokumentavgift) ved boligkjøp, og strammet inn virvoitusjuomavero (norsk: sukkeravgift på brus) samt avgifter på gruvemineraler. Samtidig har opposisjonens forslag om skattelettelser skapt debatt. Endringene berører særlig mobilitet, bolig og forbruk. Bilister møter et helt nytt avgiftssystem, mens varainsiirtovero ved boligkjøp forblir omstridt. Virvoitusjuomavero og avgifter på gruvemineraler strammes inn som del av helse- og miljøpolitiske mål.
Finland
Autovero reformeres i løpet av 2026. Eksperter forventer et helt nytt avgiftssystem som erstatter dagens autovero. Den nye modellen vil sannsynligvis baseres på kilometerbasert beskatning eller et utslippsbasert system. Eksakte tall er ennå ikke publisert, men endringen berører alle bilister. Kilde: Uusi Suomi, september 2025. I praksis kan den nye autovero øke de årlige kjørekostnadene, særlig for dem som kjører mye. En kilometerbasert modell ville bety at hver kjørte kilometer koster penger. Dette endrer regnestykket spesielt for dem som bor på landsbygda og pendler lange strekninger. Elbiler kan få lettelser i en overgangsperiode. Alternativer til Finland er land der autovero er lavere eller ikke eksisterer. I Estland er autovero betydelig lavere, og i Tyskland finnes det ingen egentlig autovero i det hele tatt, kun en årlig kjøretøyavgift basert på utslipp. Disse forskjellene kan påvirke i hvilket land det lønner seg å ha bilen registrert. Sammenlign din situasjon med Finland → Varinsiirtovero (norsk: dokumentavgift) ved boligkjøp holdes på 4 prosent, selv om opposisjonen har krevd at den fjernes. Perussuomalaiset (norsk: Sannfinnene) kaller avgiften en «urimelig byrde» som bremser boligomsetningen. En boligkjøper som betaler 300 000 euro for en bolig, betaler for eksempel 12 000 euro i varainsiirtovero. Kilde: Uusi Suomi, desember 2025. En nedgang i boligomsetningen har vært tydelig i Finland. Varainsiirtovero hever terskelen for å kjøpe bolig, særlig for førstegangskjøpere. Fjerning av avgiften kunne stimulere markedet, men regjeringen holder fast ved skatteinntekten på rundt 500 millioner euro per år. Dette er et politisk valg der man balanserer skatteinntekter mot markedets bevegelighet. I sammenligningsland varierer situasjonen. I Belgia er varainsiirtovero regionalt 10, 12,5 prosent, noe som gjør finske 4 prosent moderate. I Danmark finnes det ingen varainsiirtovero i det hele tatt, noe som gjør bolighandelen mer fleksibel. I Portugal er varainsiirtovero kjent som IMT (norsk: kommunal eiendomsoverføringsskatt), er progressiv og kan stige til 6 prosent, men førstegangskjøpere får lettelser. Sammenlign din situasjon med Finland → Virvoitusjuomavero strammes inn med 15 prosent fra starten av 2026. Endringen gjelder sukkerholdige drikker og er en del av helsepolitikken. Samtidig strammes avgiftene på gruvemineraler inn, noe som øker kostnadene for gruveselskaper. Kilde: Statsrådet, september 2025. For forbrukere betyr dette høyere priser i butikkene. En 1,5-liters flaske brus kan for eksempel bli rundt 20, 30 cent dyrere. Målet er å redusere sukkerforbruket og forbedre folkehelsen. Innstrammingen av avgifter på gruvemineraler påvirker industrien og kan øke prisene på byggematerialer. I andre nordiske land finnes tilsvarende avgifter. I Norge har sukeravgiften vært i kraft i mange år, og i Danmark ble den prøvd men avviklet. I Sverige er sukeravgiften mer moderat enn i Finland etter den nye innstrammingen. Disse forskjellene kan påvirke grensehandelen, særlig i Nord-Finland. Sammenlign din situasjon med Finland → Avgiften på drivstoff til transport reduseres noe mot slutten av 2025. Finansdepartementet kunngjorde lettelsen som del av energipolitikken. Endringen er imidlertid liten sammenlignet med de øvrige avgiftsinnstrammingene. Kilde: Finansdepartementet, oktober 2025. I praksis betyr dette noen cents nedgang i literprisen. For bilister er lettelsen marginal, men symbolsk viktig. Samtidig som autovero reformeres og strammes inn, balanserer lettelsen i drivstoffavgiften helhetsbildet noe. Dette er et politisk kompromiss der regjeringen forsøker å unngå for stor motstand. I sammenligningsland varierer drivstoffavgiftene betydelig. I Estland er bensin rundt 20, 30 cent billigere per liter enn i Finland, noe som gjør tankingsturer lønnsomme nær grensen. I Norge er drivstoffavgiftene høyere enn i Finland, men den utbredte bruken av elbiler kompenserer for dette. Sammenlign din situasjon med Finland → Finlands skattepolitikk gjenspeiler valg mellom beskatning av mobilitet, bolig og forbruk. Reformen av autovero, opprettholdelsen av varainsiirtovero og innstrammingene i forbruksavgifter øker levekostnadene. Samtidig er lettelsen i drivstoffavgiften en liten fordel. Virkningen av disse endringene avhenger av hvor du bor, hvordan du beveger deg og hva du forbruker. I Libaros Freedom Score-dimensjonene beholder Finland sin styrke innen passmobilitet og rettsstat, men skattebyrde-dimensjonen strammes inn. En sammenligning med andre nordiske land og Baltikum er verdt å gjøre dersom mobilitet og beskatning er sentralt i beslutningsprosessen.